Gjengitt artikkel fra Byggforsk.no Fasadepuss. Skader og utbedringsalternativer
Denne anvisningen omhandler de vanligste skadene på utvendig puss på fasader av teglstein eller murblokker. Anvisningen beskriver skadeårsaker og utbedringsmåter for pussforvitring, lokale overflateskader, løs puss, sprekker og skader på utsmykninger/ornamenter. I tillegg er farge- og strukturvariasjoner og saltutslag omtalt.
Skader på puss på isolasjon er ikke behandlet i anvisningen. Utbedring av pusskader på denne typen fasadesystemer bør planlegges i dialog med systemleverandøren.
Overflatebehandling av puss og utbedring av puss med rene kalkmørtler er beskrevet i Byggforvaltning 742.663 Maling av pussede fasader på eksisterende bygninger og 770.111 Mørtler for utbedring og reparasjon av eldre murbygninger.
Skader og utbedringsmåter for murte fasader av teglstein eller murblokker er behandlet i Byggforvaltning 723.235 Murte fasader. Skader og utbedringsalternativer.
[Flere melder fra om sopp- og råteskader enn tidligere. Klimaforskere tror vi får varmere og fuktigere vær, at det gir økt risiko for sopp, råte, algevekst og mose.
– Det har vært en jevn økning i sopp- og råteskader de tre siste årene. Vi registrerte 400 skader i 2016, snaut 450 skader i 2017 og ca. 700 skader i 2018. En samlet kostnad på nær 30 millioner kroner, forteller skadeforebygger i forsikringsselskapet Fremtind, Therese Nielsen.
Tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbredes, viser en rapport som Folkehelseinstituttet publiserte i 2016.
hussopp innvendig
Mørketall
Norsk Hussopp Forsikring, som er en stor aktør innenfor råteskader, har sett en økning i antall innmeldte skader. De tror også det kan være en del som ikke blir registrert.
– Det er antakelig også en del mørketall, fordi mange norske boligeiere ikke er forsikret mot denne typen skader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring.
[Ulike årsaker
Det kan være flere årsaker til sopp- og råteskader. I mange tilfeller er det membran som ikke er tett på badet, eller pakninger på varmtvannsberedere som blir belastet for hardt med varmt vann over mange år. Dårlig ventilasjon og konstruksjon er også viktige faktorer.
– Vannskader som ikke blir utredet skikkelig kan føre til at det utvikler seg til sopp- og råte, som først blir oppdaget etter at det har gått noen år, sier Therese Nielsen i Fremtind.
Råte etter dråpelekkasje fra varmtvannsbereder
Viktig å ta grep med en gang
Vann, sopp- og råteskader kan oppdages med det blotte øyet. Skadeomfanget og kostnadene blir lavere jo tidligere man oppdager det.
– Ta grep med engang, det blir ikke bedre, sier seniorforsker i Sintef Byggforsk, Sverre B. Holøs.
I tillegg til store kostnader kan det også bli et helseproblem, dersom man ikke får gjort noe med det.
Kondens
Han forteller at i eldre hus bør man følge litt ekstra nøye med om du ser kondens på vegger. Spesielt i kalde rom hvor det er plassert store møbler inntil veggen. Kjellere kan ofte være utsatt.
– Det er viktig å sørge for god ventilasjon og flytte bort det som står inn til veggen som gjør at det blir kaldt. En god investering i slike tilfeller kan være å forebygge ved å grave, drenere og isolere fra utsiden, forteller Holøs.
